fanta - jon

- plott
brukes i følgende betydninger:
• Handling eller plott – handlingsarrangement i fiksjonstekster.
• Plott – kart med inntegna posisjoner.

- stilhistorie
r den historiske utviklingen av stilmessige uttrykk eller stilarten som har vært mellom og innefor de kunsthistoriske– og de arkitektoniske periodene. Stilhistorien er et redskap til å datere kunstverk og bygninger og til å skille mellom kunstnere og regioner.
Hver periode har visse stilmessige kjennetegn som skiller den fra andre perioder, men vanligvis skjer det en utvikling i stiluttrykk også innenfor perioden. En og samme kunstner kan også lage kunstverk med forskjellige stilmessige uttrykk som kan plasseres i ulike perioder.

- epoke
er i geologien et tidsavsnitt i jordens historie. Epokenes varighet varierer mellom 12 000 år og 50 millioner år. Epoker sammenfattes som perioder (som i sin tur sammenfattes som æraer) og deles inn i aldre.

modernisme
betegner en mengde kulturelle bevegelser med opphav i de store endringene som fant sted i vesten mot slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet. Begrepet favner en rekke til dels svært radikale bevegelser innen kunst, arkitektur, musikk, litteratur og kunsthåndverk som vokste frem i denne perioden.

- populærkultur
er en fellesbetegnelse for kulturelle sjangre, uttrykk og områder som har vid utbredelse og stor popularitet, for eksempel pop- og rockemusikk, kiosklitteratur, ukeblader, tegneserier, film og tv, dataspill og internett.

postmoderne
r en betegnelse på ulike retninger innenfor humaniora, samfunnsvitenskap og kunst, fra annen halvdel av 1900-tallet til første del av 2000-tallet.
Selve begrepet «postmodernisme» er omstridt, i likhet med de ulike tankeretningene og metodologiene som kan inkluderes i begrepet. Enkelte later til å betrakte «postmodernismen» som enda en blant mylderet av «ismer» innenfor modernismen; andre mener det dreier seg om en helt ny retning i idéhistorien.


- intertekstualitet
er en litterær teori om forholdet mellom to eller flere tekster som siterer fra hverandre, hentyder til hverandre, eller er på andre måter forbundet.
I verkene til Roland Barthes er intertekstualitet en sammenheng hvor meningen i det kunstneriske verket ikke nødvendigvis ligger plantet i verket, men hos tilskueren eller leseren. I verkene til Julia Kristeva (som skapte begrepet i 1966, Kristeva forkastet senere begrepet på grunn av dets assosiasjoner med kildestudier. I senere verker bruker Kristeva begrepet transposisjonalitet) er intertekstualitet tekstenes gjensidig avhengighet, og den mening som oppstår i en forlengelse mellom og via tekstene.